lørdag 23. juli 2011

Så kom regnet
Kontrastene kunne ikke vært større; da vi la oss torsdag hadde sola nettopp gått ned over Brødsjøvatnet. På himmelen viste seg et fantastisk fargespill, der rosa sakte gled over i mørk blått. Ikke et vindpust å merke da dagens siste måltid ble spist, og snadden fyrt opp.

Men, folk vi hadde møtt i løpet av dagen var tydelige i sine spådommer; de neste dagene ville det komme enorme mengder regn. Fra enkelte hold ble det hevdet at så mye som 100 millimeter var ventet i området i løpet av helgen. Vi undret vi oss hvordan det kunne gå til, tvilte på de dystre utsiktene. Været kan da umulig skifte så brutalt over natta?

Jommen sa vi smør! Grytidlig morgen kom de første indikasjonene på hva som var i vente. Dryppene på teltduken var det god snert i, men de ga seg raskt. Var dette alt? Nei, langt ifra! Noen timer seinere var de tilbake, denne gang enda kraftigere - og med en tydelig beskjed: Det er på tide å stå opp! Primusen ble fyrt, og kort tid etter steg Fredrik inn til varm frokost i forteltet.

Vi har vel strengt tatt følt at vi har gått på lånt tid hittil. I følge værmeldingene skulle vi ikke hatt annet enn regn, og vi er glade for at prognosene først slår til i dag. Derfor er humøret fortsatt på topp, og vi ser fram til å kunne legge nye kilometer bak oss.

I så måte lover dagen godt. Vi har nemlig fått nys om at det skal gå en lede et sted i nærheten av Brødsjøvatnet, som skal føre straka vegen til Gautefall. Det ryktes at avstanden er fullt mulig å tilbakelegge i løpet av en dagsmarsj. Når dette er skrevet vil vi forhøre oss med lokalkjente - forhåpentlig kan en eller annen føre oss på rett spor.

Stemmer det hva vi har hørt, at vi kan nå Gautefall i dag, ligger vi plutselig foran skjema. Og det er jo ikke å forakte!

...

Vi kom bare halvveis - til Jysereid - der vi vantro kunne lese på nettet om de redselsfulle handlingene begått i Oslo sentrum og på Utøya. Mange tanker går til alle de etterlatte og til dem som slapp unna ugjerningene.



TELTLIV: Varm frokost i forteltet er ikke å kimse av!



STORE VANNMENGDER: Regnet som bøtter ned fører til oversvømte elver overalt hvor vi går. Her ved Vreen i Drangedal, der den lokale skogeieren mente at elven var fire ganger sin normale størrelse.


TENKEBOKSEN: "Overalt treffer vi hyggelige mennesker som tar seg tid til å hjelpe oss med det vi måtte trenge. Gjestfriheten gir ny energi og masse godt humør." FREDRIK

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar