Til tørk på Fjelltun
Håpet om å nå Gautefall fredag viste seg ganske urealistisk. Etter rådslagning med jeger Bjørn Tore Brødsjø, ble vi enige om å følge nettet av grusveier som snirkler seg gjennom skogene i området nord for Kroken.

Fredag kveld nådde vi Jysereid, omtrent halvveis, der gleden over å ha lagt et anselig antall kilometer bak oss, raskt ble snudd til sjokk og fortvilelse. Vantro kunne vi lese på nettet om de redselsfulle handlingene begått i Oslo sentrum og på Utøya, og våre tanker gikk umiddelbart til de etterlatte og til dem som overlevde ugjerningene.

Hendelsene ble, naturlig nok, snakket om der vi neste dag ruslet videre i intense regnbyger. Oversvømte veier og stier medførte en hel del ekstra baling, og gjennombløte sekker gjorde ferden ekstra tung. Utpå kelden måtte vi innse at vår første milepæl på turen, Gautefall hotell, heller ikke denne dagen ville være innenfor rekkevidde.

Istedet valgte vi å gå inn på den merkede stien ned til Fjelltun, noe som skulle vise seg å være et sjakktrekk. På leirskolen ferierer i øyeblikket en gruppe tyske ungdommer, og lederen satte oss villig i kontakt med innehaver Anders Berg. Han inviterte oss inn for å tørke opp, og sa at vi var hjertelig velkomne til å overnatte. Hvilken lykke! Etter å ha hengt opp tøy og utstyr, ble vi servert et velsmakende kveldsmåltid av våre nye, tyske venner. Og med utsikter til en god natts søvn i en tørr seng, spilte det liten rolle at vi befant oss noen kilometer unna det egentlige målet..!

Søndag ble vi vekket av gongongen klokka ni. I spisesalen ventet frokost, før Fredrik en time seinere ble tatt med på sightseeing av lokalkjente Åge Vrålstad. Fra Fjelltun gikk turen inn til noen gamle husmannsplasser ved Skålbuvann og Fiskevann. Restene av plassene, enkelte i bruk så langt tilbake som på 200-tallet, utgjør en svært interessant del av lokalhistorien i Gautefallområdet - en severdighet verdt å få med seg.

RUMPA BAR: Enkelte ganger er valgene få...

VANSKELIGE FORHOLD: Flere steder er stiene oversvømt, noe som gjør det vanskelig å gå. På vei ned mot Fjelltun leirskole hadde vannmassene tatt med seg ei bru.

HISTORIEINTERESSERT: Åge Vrålstad fra Vrålstad er interessert i lokalhistorie. Han delte villig sine kunnskaper med oss.

TENKEBOKSEN: "Selv midt ute i skogen er det umulig ikke å la seg prege av de redselsfulle hedelsene i Oslo og på Utøya. Våre tanker går til alle dem som er personlig berørt av tragedien."