Endelig på snaufjellet
Fra Åmdals Verk, via Dalen, Byrtevatn og Vinjesvingen til Grungedal, har ferden gått på asfalt. Nå er det bare snaufjellet som gjenstår før vi er i mål, og kan sette strek for sommerens store guttetur.

Søndag kveld meldte Fredrik seg klar til nye strabaser. Et kort sykehusopphold, med påfølgende rekonvalesensdager hjemme hos mor, er på nytt byttet ut med sekk og telt. Slaraffenlivet er slutt, fra nå av starter "villmarkseventyret". Dagene langs landevei er talte; siste etappe mot Blyvarden foregår der oppe hvor nær sagt ingenting tar av for vinden.

Fordelen med de tilbakelagte asfaltmilene er at vi nå ligger tre-fire dager foran skjema. Holder vi stø kurs, slik planen er, vil vi være framme ved målet allerede på torsdag. Det er nesten en uke raskere enn forventet. Mon tro det er noen hjemme som setter pris på akkurat det?

Det var ingen myk start som ventet den fortsatt penicilinknaskende fjellgeit; i går morges tok vi fatt på den rødmerkede stien som følger Nystøylbekken, mer eller mindre loddrett fra saga ved Grungebru, og opp mot Kilsnuten - drøye 1100 meter over havet. Derfra tok vi ut kompasskursen i retning Arabygdi, cirka åtte kilometer i luftlinje.

Været kunne ikke vært bedre. Solen stekte akkurat passe i nakken, og da vi kom opp til tregrensa var det nok pust i vinden til at insektene holdt seg borte. Hadde det ikke vært for målsetningen om å nå bygda på den andre sida, skulle vi gjerne tilbrakt ennå mer tid her oppe. For fiskeren Fredrik er området et eldorado; de små fjellvannene ligger som perler på en snor, og etter middag klødde det i ivrige fangsthender. Så mens den ene satte seg til for å skrive, forsvant den andre med stanga for å prøve lykken.

Dessverre måtte mannen, med en personlig lakserekord på ni kilo, slukøret konstatere at det denne gang bare ble med nesten. I følge ham selv var to fin-fine ørreter rett ved å bite på, men trakk seg i siste øyeblikk. Heldigvis har vi tatt med oss mat nok til ikke å være avhengig av bettet!

Tirsdag går ferden videre fra Arabygdi i retning Saltpyttfloti og Reinhornstjønnane rett på innsida av Hardangervidda nasjonalpark.

Bildetekster:

VERDT STREVET: Det koster krefter å komme seg opp, men utsikten er belønning nok. I bakgrunnen Grungebru og dalføret sørover mot Vinje.

TILBAKE: Fredrik er klar for nye strabaser. Her ved Nystøyltjønni i fjellområdet mellom Grungedal og Arabygdi.

TENKEBOKSEN: "Det er fascinerende hvordan man i det ene øyeblikk føler seg frisk og rask, for så i neste å være totalt slått ut av en eller annen infeksjon. Like fascinerende er det å tenke på at man bare noen dager seinere er i full vigør igjen." FREDRIK