Fyller oss med høytidsstemning
For mange friluftsentusiaster, oss selv inkludert, har Hardangervidda en helt spesiell betydning. Vi er nå kommet fram til Valasjøåi ved Songavatnet, rett i utkanten av nasjonalparken. Mens vi ser solen gå ned, filosoferes det over hva som gjør området rundt oss så attraktivt.

Det er selvsagt vanskelig å forklare presis hvorfor - folk har jo sin høyst subjektive oppfatning - men det er vel likevel slik at det finnes noen ting som vi alle setter pris på?

Da man i 1981 besluttet å gjøre nesten halvparten av Nordeuropas største høyfjellsplatå til nasjonalpark, var det blant annet for å legge bedre til rette for naturvennlig friluftsliv. Da vi i formiddag la i vei langs Urdbøglupen - den merkede stien fra Arabygdi opp til Songa - var vi glade for at noen hadde gått der før oss. Og vi er ganske overbevist om at svært mange i likhet med oss setter stor pris på Den Norske Turistforenings utallige hytter og det merkede stinettet som går på kryss og tvers inne på selve Vidda. Tenk bare på hvor mange som ferdes her hver eneste påske!

Å gjøre 3422 kvadratmeter om til nasjonalpark, handlet også om å verne det unike plante- og dyrelivet som finnes i området. Mange av oss som har satt sine bein her oppe, være seg sommer eller vinter, har stiftet bekjentskap med villreinen. Ikke bare er det Europas største stamme, blant individene finner vi også rester etter den opprinnelige europeiske fjellreinen - som ellers er utdødd. Men reinen lever langtfra alene på Vidda. Både fjellrev, snøugle, jaktfalk og kongeørn kan man være så heldig å støte på. Og så er det selvsagt fjellørreten, som Fredrik, og mange med ham, til stadighet sikler etter. Forekomstene her oppe er visstnok unike på verdensbasis.

I fastlands-Norges største nasjonalpark finner man også noen av landets mest kjente landemerker, der den karakteristiske Hårteigen i vest kanskje er den aller mest kjente. For oss er det altså Blyvarden et stykke lenger sør som er det store målet. Her oppe på drøye 1400 meter ligger det geografiske punktet hvor de tre fylkene Telemark, Buskerud og Hordaland møtes. For oss markerer det en verdig avslutning på en fantastisk tur!

Ikke rart at området fyller oss med høytidsstemning for hvert eneste skritt vi går. Å ha slike turområder i umiddelbar nærhet er rett og slett et privilegium!

Bildetekster:

MYE RART: Man kan undre seg over hvor de tok navnene fra i gamle dager. På vei opp til Songavatnet passerte vi restene etter det som nok har vært en husmannsplass - med navnet Drithol.

FIN TUR: Turen oppover fra Arabygdi til Songa går på rødmerket sti. Fin-fint!

TENKEBOKSEN: "Det ville vært interessant å ha med seg en språkmektig som kunne fortalt oss opphavet til alle de merkelige stedsnavnene vi kommer over. Hvorfor heter det for eksempel Drithol?" MARTIN