Opp å kikke

Fridagen i dag gikk til å gå med "godsekken" i Raipas. Raipas er et fjellområdet som ligger like utenfor sentrale Alta. Fra meg tar det ca. 13 min å kjøre til parkeringa. Når man går fra parkeringa kan man endten gå mot Lille-Raipas eller hvor jeg gikk i dag. Lille-Raipas er forøvrig en topp blandt flere som hører med til Alta ti-topper. Parkeringa er veldig fin, og jeg må si jeg stussa på om den var utbedra siden i fjor. Uansett veldig greit å finne fram til, det var det første turområdet jeg surra rundt i når jeg flyttet hit i fjor sommer.

Grunnene var igrunn flere med tanke på at jeg skulle til Raipas i dag. Først og fremst for å gå en treningstur, men jeg hadde andre ting i tankene i dag. Ellers ville jeg se hvordan det sto til med alle fiskevanna.."er det is eller ikke tru"..jeg er jo søring og da syns jeg det må være lov å håpe. Jeg hadde ikke fiskestanga i sekken forsåvidt, så jeg var kanskje ikke så positiv. Videre var jeg veldig intressert i å sjekke snøforholda litt lenger opp på fjellet, om det er mulig å labbe rundt på tur. Sist men ikke minst ville jeg teste de nye Lundhags støvlene mine.

Bekker blir til fosser

Det første som slo meg når jeg gikk ut av bilen og litt til, var vannet. Jøssenam å mye vann det skulle være. Det fosset nedover lia, og rørene i overgangen holdt nesten ikke unna. Stien opp til Lille-Raipas var bare en stor bekk for øyeblikket, jeg skulle andre veien. Etter fem minutter gange møtte jeg den første snøen, det var ikke så mye og kun på stien, gode greier.

Det første vannet jeg hilste på, titta tilbake uten is, det var fint. Selv om det kun er et lite vann lovet det bra. Det var igrunn bare å labbe på videre i lia, som er ganske bratt til man kommer opp på toppen. Der ligger det vann i klynger, men disse var det is på. Isen var derimot samlet mot midten, så om ei uke eller to kan det være fritt for is her. Noen mindre vann lenger oppe var derimot isfrie.

Litt is klamrer seg fast

Videre til neste oppdagelse, som var at "her er det jammen flott å gå nå, ikke no problem". Det var utrolig fint å se at her kan man gå i timesvis uten at snøen er no hinder. Jeg gikk fra det ene vannet etter det andre for å kikke, det er masse plass og ingen folk. Støvlene som jeg fikk tidligere denne uka ser også ut til å være helt fantastiske. Utrolig lette, stabile og fullstendig vanntette. Noen bekker blei det å vasse gjennom, det funka som en drøm.

Fortsatt litt snø å smelte

Testa kamera under vann

Turen endte med en topp jeg hadde sett meg ut, den var 347 moh. Her hadde jeg utsikt over Alta, fjorden, Trollvanna og innover viddene. Kong vinter var hyggelig nok til å stikke innom å si hei også, når sola tok en liten pause bak skyene. Motvind og "godt norsk vær"  på vei ned føltes friskt i fjeset, og hetta blei dratt på. Her oppe snur det fort og man møter mange årstider i slengen.

Fredrik

Alta, fjorden og Trollvannet