lørdag 21. mai 2011

Treningstur med Milo

En fridag fra jobb betyr som oftest ut i det fri, dagen i dag var inget unntak. Turkompis fikk jeg også med Milo, han en er kjekk gutt på rett over året. Vi har ikke vært på tur sammen før, så jeg var igrunn spent på hvordan han ville oppføre seg.

Kjekk liten kar

Det har seg slik at det er ikke så mye terreng å gå på beina i enda, når neste nabo er Svalbard og Nordpolen. Så turen gikk til Himmeldalen, en liten svipp utenfor Alta. Det er en meget frodig dal med stupbratte fjell på hver side. Naturlig nok har man et av Alta sine klatrefelt liggende i denne dalen. I dalen renner elva Transfarelva evt Gáiddosjohka. Elva blir stadig større i disse dager, siden snøen smelter fra fjellene. Stien som går innover dalen er stadig brutt opp av bekker som renner med stor fart ned fra fjellene, og det er store våte områder. Dette skulle også by på problemer i dag.

Fortsatt litt snø i lavlandet, og trærne er fortsatt i vinterdrakt

For å starte med starten så var Milo mer enn klar for å bli med ut og spratt lett inn i bilen før avreise. I Himmeldalen er det ikke akkurat gode parkeringsmuligheter, men veien er brei nok noen plasser til at man kan stå der. I det jeg åpnet bakdøra for å ta sekken kom Milo hoppende fra bagasjerommet og ut gjennom døra. Enkelt og greit. Jeg tjora han fast i ei furu og det skulle vise seg å være av stor interesse. Han markerte hver centimeter av treet og skrapa opp barken, greit nok til jeg tok tak i båndet og kjente at det var godt innsausa i urin.

Turen starter i ganske frodig furuskog (nesten som å være hjemme) med lyng og myrterreng. Det er en god vei inn fram til man treffer Transfarelva,  da begynner stien eller man kan gå hvor man vil. Her er det bjørka som dominerer, med et lite planta untak av gran. Man blir faktisk litt paff når man treffer på en gjeng grantrær i Finnmark, så det var et hyggelig gjennsyn.

Bekker bryter stien og går ned til elva til høyre

Milo oppførte seg veldig fint, men han var veldig gira på alt av trær med barnåler. De skulle han enten rulle seg i, sitte på og gjøre fra seg eller bare tisse på. Han var også fælt til dra til å begynne med, men etter noen gjentagende strofer om det motsatte ga han seg. Eneste untaket var når det sprang lemen forbi, da var han ikke til å stoppe. Han jakta på disse små typene hele dagen, uten å få fatt i noen. Det viser seg også å være mye elg i området, det kommer klart fram av spor av forskjellig slag, men vi fikk ingen glimt av "Brutus" denne gangen.

Lemenjakta i full gang

Etter et par timers gange langs elva i relativt flatt og lettgått terreng møtte vi først en stor myr. Den var naturligvis helt oversvømt, og veien forbi blei reine labyrinten. Men vi kom oss videre og da begynte stigninga. Det var BRATT. Her måtte jeg mase litt på Milo om at han gjerne bare kunne dra så mye han ville, men nå ville han ikke det mer. Så veien opp med tung sekk blei fresk og fin. Stien var etterhvert gjort om til en bekk så der var det ikke aktuelt å gå, alternativet var store steinblokker eller dyp snø. Vi valgte en mitt i mellom løsning, litt i ura og litt i snøen. Da vi nådde toppen endret terrenget seg mye, flate områder igjen med spredt furuskog. Ganske fint igrunn, men det var litt for mye snø til av vi gikk veldig langt innover i disse områdene. Her ligger det også noen vann som jeg tenker å prøve fiskelykken når isen er gått.

Turkompiser endelig på toppen

Veien ned fra fjellet bestemte Milo seg for å begynne å dra igjen, så da gikk det for seg. Surfa med stramt bånd der det var snø og gikk på ræva ett par ganger. Mitt i alle steinblokkene sto det ei stor bjørk som jeg lente meg mot, det var ikke særlig lurt for den var gjennom råtten. Hele treet velta og jeg følte nesten med ned i bekken, med stramt bånd blei det kjapt et balansetest. Etter en del rot oppi lia kom vi oss ned igjen og følgte Transfarelva tilbake til bilen. Milo virka å ha fått seg en god tur, men hadde fortsatt energi til hoppe og sprette etter en og annen lemen.

Turen starta med noe pjuskevær, men etterhvert viste sola seg også. En fin liten dagstur for to framtidige turkompiser.

Himmeldalen

Fredrik

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar